- gjør misjon konkret og håndterlig
- skaper ansvar
- gir mulighet til engasjement, fellesskap og samarbeid
- formaliserer et samarbeid mellom en misjonsorganisasjon og en menighet
- gjør at menigheten trer inn i et samarbeid i den verdensvide kirke
Misjonsavtaler er et middel til å allminneliggjøre misjon i menighetene.
Misjonsavtaler er her å forstå synonymt med menighetsavtaler, samarbeidsavtaler, menighetens misjonsprosjekt osv.
Å utfordre nye menigheter til å inngå misjonsavtaler krever god kontakt med følgende støttespillere:
MENIGHETSRÅDET Det er det formelle organet som skal inngå avtalen. Kanskje et uforpliktende besøk her er første skritt? Det er viktig at mr får eieforhold til avtalen. Eventuelle misjonskontakter/utvalg må ha god kontakt med mr.
STABEN, spesielt PRESTEN(E) I mange menigheter er stabens, og særlig prestens engasjement viktig for at en avtale skal styrke misjonsengasjementet i menigheten.
MISJONSFORENINGEN Mange menigheter inngår avtaler med en organisasjon som har et aktivt foreningsarbeid i menigheten. Det er viktig at disse involveres og inkluderes i menighetslivet, slik at hele menigheten får eieforhold til prosjektet.
MOTIVASJONS-FAKTORER OG -ARGUMENTER:
- Misjon må være en menighetssak, og ikke bare noe som misjonsforeninger eller bedehuset har eieforhold til
- Når menigheten inngår en misjonsavtale fører det til:
- nye mennesker rekrutteres til misjonsengasjement
- det bes mer for misjon- det kommer inn mer penger til misjon
- "I vårt bispedømme har nå XX % av menighetene misjonsavtale. Hvorfor ikke deres menighet?"
- Kan biskop (ved f.eks. visitaser) eller bispedømmeråd være med å løfte saken?
Når misjonsavtalen er formelt inngått begynner det spennende og utfordrende arbeidet. Både for menigheten og for organisasjonen. Viktige elementer for at en avtale skal fungere bra:
INFORMASJON - Menigheten skal få god og passelig mengde informasjon, hva dette i praksis vil si varierer fra menighet til menighet. Det er ikke bare misjonsforeninger og misjonskontakt/utvalg som skal nås. Menighetsrådet også.
Tydelighet og nærhet til prosjektet er viktig.
Oppslagstavle i kirka, menighetshuset
Menighetsbladet
Mail-liste med nyhets-bulletiner for de som ønsker det
Korte nyhets-info under gudstjenestens kunngjøringer
EIEFORHOLD - Menigheten må ikke sitte med følelsen av at de arbeider primært for å støtte misjonsorganisasjonen. Men fordi de har tatt ansvar for et misjonsprosjekt. Derfor:
Forbønn i gudstjenester og andre sammenhenger
Menighetsavtalen gjøres aktivt i hele menigheten: hos konfirmanter, barnegrupper, eldretreff osv
Besøk til eller fra prosjektet
Hva skal til for å skape misjonsenagsjement i menigheten? En undersøkelse er publisert i boka "Brennende hjerter eller misjonerende menigheter" av H.Hegstad og T.Laugerud. KIFO Rapport nr.16 2002.
Her framheves presten og andre ansatte i menigheten, misj.organisasjonenes regionkontorer og ildsjeler i menigheten som viktige nøkkelpersoner. Av viktige faktorer framheves å ha et misjonsprosjekt, forkynnelse om misjon, kontakt med misjonærer, og god informasjon.
Se to tabeller fra denne undersøkelsen her
Fra samme bok (undersøkelse): Inngåelse av misjonsavtale fører ikke automatisk til at det oppstår et nytt engasjement for misjon. Dette må skapes. Hvilke faktorer er viktige for at det skal skje?
- Misjonsprosjektet har aktiv støtte fra lederskapet i menigheten (ansatte og menighetsråd)
- Ha en konsentrert og samlet satsning i hele menigheten
- Misjonsprosjektet fremstår integrert, ikke som en særlig aktivitet
- Få til møter ansikt til ansikt (møte mellom mennesker)
- Prosjektet sikter på å involvere hele menigheten/lokalsamfunnet, ikke bare gudstjenestemenigheten
- Prosjektet virker misjonerende og fornyende begge veier – også tilbake på menigheten
Gjennomgang - bør skje innen et år etter inngåelse av avtalen. Vi har ønsket å unngå betegnelsen evaluering på den første gjennomgangen, for ikke å gi inntrykk av at ”menigheten skal opp til eksamen”.
Erfaringen tilsier at en slik gjennomgang er et svært viktig punkt både for å skape gode relasjoner mellom enigheten og misjonsorganisasjon, og for å oppklare eventuelle misforståelser, ikke minst med hensyn til menighetens forventninger til organisasjonen.
Det er naturlig at menigheten og organisasjonen sammen foretar gjennomgangen.
Vi anbefaler at initiativet legges til organisasjonen, og at dette skrives inn i avtalen. Gjennomgangen bør så langt som mulig skje ved at partene møtes fysisk, fortrinnsvis i menigheten. Organisasjonen bør ta kontakt via e-post eller
telefon i god tid, for at gjennomgangen om mulig kan legges i forlengelsen av en ”misjonskveld”, gudstjeneste eller likende der en informerer om prosjektet. Det vil variere hvem fra menigheten det er naturlig at en har denne gjennomgangen med. Det er imidlertid viktig at gjennomgangen gjøres med flere enn en representant fra menigheten, for eksempel misjonskontakten alene. Menighetsråd, stab og misjonsutvalg er viktige grupper. Det forutsettes ikke at misjonskonsulenten er til stede ved denne gjennomgangen. I særlige tilfelle, der en har svært
lite ressurser å sette inn, kan misjonsorganisasjonen be konsulenten om å gjøre det på vegne av organisasjonen. Misjonskonsulenten orienteres om gjennomgangen.
Det er viktig at begge partene ”eier” gjennomgangen ved at det skapes rom til å gå inn på spørsmålet: hvordan opplever menigheten/organisasjonen misjonsavtalen så langt, svarer den til forventningene? Kan vi sammen gjøre noe for å komme videre? I denne fasen er relasjonsbygging viktig. De konkretiseringspunktene som partene ble
enige om ved avtaleinngåelsen er et naturlig utgangspunkt og hjelpemiddel i gjennomgangen. Samtidig er det viktig å holde et overordnet fokus på om avtalen bidrar til å styrke den misjonerende dimensjonen i menighetens liv.
Her er et forslag til skjema til bruk for en gjennomgang av misjonsavtalen
Menigheten og organisasjonen evaluerer avtalen sammen. Det er viktig at evalueringen involverer representative nivåer, dvs menighetsrådet. Misjonskonsulenten bør ha en rolle i sluttevalueringen. Hun er en ”ombudsperson”
uten personlige interesser og kan se saken både fra menighetens og organisasjonens side.
Evalueringen skal være åpen. Menigheten må vite at den har frihet til å velge flere veier videre:
a) Fornye avtalen med samme organisasjon (evt. med et annet prosjekt).
b) Avslutte avtalen og inngå en ny avtale med en annen organisasjon.
c) Fornye avtalen og i tillegg inngå en ny avtale med en annen organisasjon.
d) Ta en pause når det gjelder avtaler, hvis det er gode grunner for det.
Ved evalueringen er det enda viktigere enn ved gjennomgangen å sette fokus på om misjonsavtalen har bidratt til å styrke den misjonerende dimensjonen i menighetens liv. Det er mulig å tenke seg at menigheten er fornøyd med at den har gitt et anselig antall kirkeofringer til et viktig arbeid – og at organisasjonen synes den har mottatt et
betydelig beløp til viktig oppgaver den skal løse – uten at dette egentlig har styrket eller utvidet engasjementet for misjon i menigheten.
Enten det blir en fornyet avtale med samme organisasjon eller en avtale med en annen organisasjon, er det menighetspedagogisk viktig at slutt og start på en avtale blir markert på en god måte i menigheten. Dette er ikke minst viktig når det skal inngås en avtale med en ny organisasjon. Dette bør ikke gjøres i to atskilte hendelser,
men samtidig- som en stafettoverlevering. I forbindelse med en slik stafettoverlevering anbefales det også at organisasjonene som avslutter en avtale, bør skrive et takkebrev til menigheten, gjerne i form av et stykke til menighetsbladet.
Her er et forslag til skjema til bruk for en evaluering av misjonsavtalen