Hva ”i all verden” er det kirken holder på med? Misjonens år i Hamar bispedømme 2009
Det gjøres ved følgende enkle tiltak som menighetene utfordres på:
-
Innledningen til gudstjenesten, der lysgloben brukes som misjonssymbol. Et lys tennes og settes i kransen med ordene: ”Takk for at Kristi lys skinner for oss. Dette lyset vil vi bære ut til alle jordens folk”. Hvis det ikke er lysglobe i kirken har vi anbefalt å bruke et Kristuslys.
Se liturgien her
-
Et eget samtaleopplegg om misjon sendt til menighetsrådene, der de bes om å sette av et møte til temaet.
Se samtaleopplegget her -
Prester, kateketer og diakoner har fått et eget studie-/samtaleopplegg om misjon knyttet til en artikkel av Harald Hegstad "
Misjon i folkekirken - en selvmotsigelse eller mulighet?". Det er tenkt brukt i de månedlige konventsamlingene/prostisamlingene på prostiplan (minst et møte, gjerne flere). Artikkelen reiser flere interessante problemstillinger uavhengig av hvilket forhold den enkelte måtte ha til misjon.
Se studieopplegget her
-
Til de menigheter som ikke har et misjonsprosjekt/misjonsavtale har vi plukket ut 4 ulike prosjekter som vi vil tilby.
Missa – messe - sendelseKirkens gamle gudstjenesteliturgi avsluttet med ”Ite missa est” – ”Gå det er sendelse”. Ordet missa på latin har gitt gudstjenesten navnet messe. I nynorsktalende deler av bispedømmet bruker mange fortsatt betegnelsen messe om gudstjenesten. Så nær er forbindelsen mellom messen, gudstjenesten og sendelsen – misjonen. Dette er det kirken ”i all verden” holder på med. Gud ble sendt til verden i Jesus Kristus, og kirken er sendt til verden for at han skal komme nær til alle mennesker.
OppdragNå må vi nok tilføye at misjon både er sendelse og oppdrag. Oppdraget knytter seg til de kjente Jesusordene i Mark. 16,15-16a: Gå ut i hele verden og forkynn evangeliet for alle som Gud har skapt! Den som tror og blir døpt skal bli frelst.” Oppdraget er å dele det gode budskap med alle mennesker.
Men da er det jo misjon noe vi både er og gjør! Misjon er en del av kirkens vesen, det ligger i genene våre. Kirken er til for menneskene, den er Guds redskap for at mennesker skal oppdage gleden og sannheten, og at Gudsrikets krefter skal nå ut til alle mennesker. Men er kirken slik, må den også handle slik. Og skal kirken handle slik, må vi gjøre det.
OverleveringAlt det vi gjør i vår kirke er uttrykk for overlevering av et budskap – fra generasjon til generasjon, fra folk til folk – slik det begynte for 2000 år siden. Menigheten videreformidler det gode budskap til dagens mennesker når:
- det legges til rette for å feire gudstjeneste,
- barn døpes og læres opp i kristen tro,
- mennesker viser omsorg for nesten gjennom diakonale handlinger,
- offergaver gis til misjon i gudstjenesten,
- menigheten gjør avtale om å støtte et misjonsprosjekt,
- en ber for misjonærene i gudstjenesten.
Slik er kirken sendt til verden. Den er misjonerende slik visjonen for Den norske kirke uttrykker det – ”en bekjennende, misjonerende, tjenende og åpen folkekirke”.
Misjon - mer enn du aner…Vi bruker i dag flere nye og innholdsrike ord når vi uttrykker misjon som:
-
medvandring – å gå/være sammen med, dele tanker om livet, om tro og tvil,
-
dialog – å møte mennesker i dialog og åpenhet. Hvilke gaver og velsignelser tilbyr Jesus oss gjennom det som er annerledes? Kan vi få øyne på Jesu nærvær hos dem vi møter?
-
deling – dele det gode budskap hjemme og ute, dele materielle goder, dele vår felles jordklode – Moder jord,
-
nærvær – Kristus er like nær alle mennesker uansett hvor vi er på kloden. Gudsbildet i alle mennesker bærer Jesu ansiktstrekk. Vi vil gi alle mennesker mulighet til å gjenkjenne sitt ansikt som del av Kristi ansikt, og oppdage det i seg selv og i alle andre,
-
forsoning – gjenopprette brutte relasjoner mellom Gud og mennesker, mennesker imellom og i menneskers forhold til skaperverket,
-
myndiggjøring – reise mennesker opp fra nød og fornedrelse, og gi dem tro på egne krefter og muligheter til forandring.
Var det noen som sa at misjon er kjedelig?