Etiopia og Norge er to adskilte verdener. Mens noenogtyve kuldegrader la seg over Trøndelag i januar, dro biskop Tor Singsaas til Afrika for å besøke Nidaros bispedømmes vennskapskirke i Etiopia.

Gammelt kristent land
Bussen med åtte trøndere om bord har tatt en pause i veikanten, det bølgende landskapet 2000 moh er et vakkert skue. Høyt oppe i lufta over hirseåkeren flyr en flokk taksvaler. Er det trønder-svaler på vinteropphold i Etiopia?
- Kanskje er det de samme fuglene som hekker i domkirketårnet hjemme i Trondheim? undrer biskop Tor. Endelig noe som kaller på gjenkjennelse.
For det meste er fremmed når man gir seg i vei langs den etiopiske landeveien. Det er ikke mange biler, men folk bruker veien allikevel. Opplesset med store og tunge vedbører på ryggen, på vei til beite med dyrene sine, skoleelever til eller fra skolen - i det hele tatt mye folk langs veien.

Etiopia er et gammelt kristent land. Allerede på 300-tallet etablerte den kristne tro seg i landet. Gamle kirkelige ritualer og kirkespråket geez brukes stadig i den etiopiske ortodokse kirken. Med stolthet hevder etiopierne at de har tatt vare på Paktens ark fra gammeltestamentlig tid.
Etiopierne er også stolt av å være det eneste afrikanske land (sammen med Liberia) som aldri ble kolonisert. Med over 70 forskjellige språk og etniske grupper er det utrolig at landet har klart å holde sammen i så lang tid.

Vennskapskirke
Nidaros bispedømme har en vennskapsavtale med én av synodene (”bispedømmene”) i den evangeliske Mekane Yesus-kirken - Western Synod. Det har vært besøk begge veier i løpet av de siste 7 årene. For første gang er biskopen på besøk i Etiopia. Og han blir hjertelig mottatt sammen med sitt følge i byen Bodji, 55 mil vestover fra hovedstaden Addis Abeba.

Ankomsten skjer ved innledningen til jula etter ortodoks kirkekalender. Inne i den enkle kirken blinker lysene på et plastjuletre, ellers er det ikke mye som minner om tradisjonell norsk jul. Men kirka er full av folk, alle generasjoner er til stede: barn, ungdommer, voksne og gamle. Ikke alle får plass innendørs, en del og må derfor følge med fra kirketrappa. Språket er helt ukjent, men hjelpsomme mennesker oversetter til engelsk for oss. Et stort kor tar plass på podiet. Musikken vitner om sterke røtter til orientalsk og arabisk kultur. Organisten trakterer keyboardet og lar rytmeboksen vise hva den er god for.

Bønn opptar stor plass i gudstjenesten. Det trygles og ropes til Gud om hjelp og støtte og omsorg. Hengivenheten i bønnen opptar ikke i så stor grad de små barna som leker gjemsel mellom benkeradene.

Biskop Tor holdt preken juledag. Den flotte etiopiske korsangen ble fra trøndernes side kvittert med en fremføring av ”O jul med din glede”. Det var populært!

Fattigdom, men ikke elendighet
- Biskop Tor Singsaas, hva møtte du i den etiopiske søsterkirken?
- Jeg møtte et gammelt kulturland med ei kirke som er flere hundre år eldre enn oss. Og jeg møtte ei kirke som har opplevd sterk fornyelse de siste årene. Norsk misjon har vært viktig i dette. Jeg opplevde også at vi kunne være to likeverdige kirker som kan lære av hverandre. Etiopierne er et stolt og høyreist folk som ikke føler seg underlegne når de får europeere på besøk.

- Og så fikk jeg selvsagt et møte med fattigdommen. Ikke slum og elendighet, folk sultet ikke i hjel. Men du verden så enkle materielle kår vi var vitne til! Møtet med sykehuset med hygienen og tilbudet som gis der var sjokkerende. Samtidig vil jeg berømme helsearbeiderne for den fantastiske jobben de gjør.

Kirken bygger samfunnet
Mekane Yesus-kirken har vært med å bygge det sivile samfunn. Med støtte fra blant annet Det Norske Misjonsselskap driver kirken barnehager og skoler, bygger veier, driver klinikker og framtidsrettede jordbruksprosjekter.

- På mange måter ser jeg at kirken her gjør akkurat det vi gjorde i Norge fra gammelt av, sier biskop Tor. - Det var kirken som startet skolevesenet i Norge, likedan de første helseinstitusjonene. Og det er akkurat det som skjer i Etiopia. Nå ser vi at det offentlige tar over skolene og bygger helseklinikker, noe som gjør mange av kirkens institusjoner overflødige.

- Overbefolkningen er en av våre største utfordringer, mener biskop Ephrem. - Vi er alt for mange som skal leve av jorda vår. Rovdriften tar over.
Hvert år mister Etiopia jordbruksland på størrelse med Luxembourg. Skogen forsvinner, og det blir erosjon.

Hvordan tar kirken tak i disse problemene?
De driver familieplanlegging. Hver menighet har sine kvinnegrupper som tar opp tema som ernæring, helse, hiv/aids og kjønnslemlestelse. Og så driver kirken et matsikkerhets-prosjekt. På grunn av den nedhogde skogen angripes åkrene av termitter. Å bekjempe termittangrep, plante skog og lære småbøndene å ta vare på jorda si er viktig! NMS har mottatt mye ros fra NORAD som har evaluert dette matsikkerhetsprogrammet. De har vært en viktig samarbeidspartner for kirken i mange år. 

Vennskap og utveksling av erfaringer
Nordmenn og etiopiere har etter hvert mye å prate om. Biskop Ephrem har selv besøkt Nidaros. Han vil gjerne drøfte med biskop Tor en sak som ligger ham på hjertet: - Jeg så i Norge at det var veldig lite folk i kirken. Og ungdommen var nesten fraværende. Jeg er redd for at vi en dag kan komme i lignende situasjon. Hva kan vi gjøre for å unngå det?

Biskop Tor vil høre om forholdene mellom kristne og muslimer i Etiopia.
- Her i Etiopia har kristne og muslimer levd sammen i fordragelighet i lang tid, forteller presten Lechisa. - I de senere årene har det imidlertid vært noen alvorlige konflikter. Kirker er brent ned, og det har vært annen vold. Myndighetene har grepet inn og samlet de religiøse lederne: ”Vil dere ha fred?” ble muslimene spurt. ”Ja”. ”Vil dere ortodokse ha fred?” ”Ja”, svarte de. Og når også de evangeliske ønsket fred, var konklusjonen: ”Javel, da må vi snakke sammen om hvordan vi kan løse problemene”.

Norge kan lære av Etiopia
- Tor: Hva kan kirken i Norge lære av den etiopiske kirken?
- Kirken er opptatt av folks situasjon, sier biskop Tor. Kirken er til stede i den materielle fattigdommen. Den er ganske enkelt troverdig! Og så har jeg med meg hjem et veldig sterkt bilde av bønnens betydning i kirken! Folk har en sterk tro på en Gud som griper inn. Vi møtte en bedende kirke!

- Er det viktig for Nidaros å ha en vennskapskirke i Etiopia?
- Ja, så absolutt! Denne vennskapskontakten er et veldig godt eksempel på at vi tilhører en verdensvidt fellesskap. Vi tilhører hverandre! Vi bor på samme jord, lever av samme vann, puster den samme lufta. Derfor er det viktig at vi møtes ansikt til ansikt og blir kjent med hverandre, fordi vi hører sammen med mennesker under andre himmelstrøk.

Etiopia kan lære av Norge
- Tor: Hva tror du kirken i Norge kan bidra med overfor den etiopiske kirken?
- Det vi kanskje kan lære etiopierne når den tid kommer, er hvordan vi møter menneskene når de mest elementære materielle behov er dekket. Hva har kirken å møte mennesker med da, når ensomhet, meningsløshet, kjedsommelighet og likegyldighet kommer snikende? Hvor er Gud i livet da? Det er der våre utfordringer først og fremst ligger i Norge i dag. Og vi kan hjelpe de unge, fattige kirkene å møte den situasjonen når den tid kommer.

- Hva sitter sterkest igjen etter besøket?
Biskop Tor kommer med et stort smil: - Møtet med barna var fantastisk! De var så åpne og kontaktsøkende og fulle av liv. Der det vokser opp barn, der er det håp. Og jeg traff mange sprudlende barn fulle av livsglede i Etiopia. 
 

Tekst og foto: Olav D. Svanholm