DIAKONI I KONTEKST –
UTFORDRING OG BEKREFTELSE TIL NORSK MISJON

Erfaringer og kunnskap fra det verdensvide lutherske fellesskapet i forhold til diakoni har resultert i Det Lutherske Verdensforbunds prinsippdokument Diakonia in Context. Dokumentet utfordrer norsk misjon, men er samtidig en bekreftelse på at misjonsorganisasjonene i Samarbeidsrådet for Menighet og Misjon (SMM) har kommet langt i å praktisere en misjonsdiakoni som er i tråd med det nye diakoniparadigmet.

Fagdag om misjonsdiakoni

14.april arrangerte Misjonshøgskolen i Stavanger en fagdag om misjonsdiakoni i samarbeid med Diakonihjemmets høgskole i Rogaland, Den Norske Misjonsselskap (NMS) og Stavanger bispedømme. Bakgrunnen var utgivelsen av dokumentet Diakonia in Context, et prinsippdokument fra Det Lutherske Verdensforbund (LVF). Dokumentet er en grundig innføring i det vi kan kalle det nye diakoni-paradigmet, og er et resultat av diakonale erfaringer og drøftinger i det verdensvide lutherske fellesskap.

Det globale fokuset i dokumentet, og den tydelige koblingen til LVF-dokumentet Mission in Context fra 2004, gjør dette til høyaktuelt materiale for den verdensvide misjonsbevegelse, og for SMM-fellesskapet. Da er det gledelig å registrere at den tenkning som preger dokumentet, gjennomsyrer det diakonale misjonsarbeid som SMM-organisasjonene står i.

Forvandling - forsoning - myndiggjøring

Kjell Nordstokke, professor i diakoni ved Diakonhjemmets høyskole, og dessuten nylig tilsatt professor i misjonsdiakoni ved Misjonshøgskolen, har vært sentral i å føre dokumentet i pennen, og var foredragsholder på fagdagen 14.april. Han trakk frem sammenhengen mellom misjons- og diakoni-dokumentene, som blant annet kommer til uttrykk i at de begge opererer med de sentrale begrepene forvandling (transformation), forsoning (reconciliation) og myndiggjøring (epowerment). Disse begrepene uttrykker det store paradigmeskiftet: Før ble diakoni sett på som omsorgsarbeid preget av barmhjertighet. I dag tenker man mer helhetlig om diakonien.

1. Diakoni er ikke en av kirkens mange aktiviteter og fokus-områder.
Den er en del av det å være kirke, et uttrykk for ”kirkens DNA-struktur”. Dette kjenner vi igjen i nyere tenkning om misjon som en del av kirkens identitet, uttrykt ved begrepet ”misjonal” kirke/menighet.

2. Diakonien er en integrert del av kirkens sendelse (misjon) til verden.
Guds sendelse til verden er en helhet, der diakonien er dypt relatert til forkynnelsen av Guds Ord, og fellesskapet rundt nattverdbordet. Diakonien er et vitnesbyrd om Jesus gjennom handling.

3. Diakonien har beveget seg bort fra å preges av en ydmyk barmhjertighetstjeneste,
og legger større vekt på profetisk utfordring av politiske og sosiale rammer, og vil forsvare og myndiggjøre mennesker som er rammet av urett og marginalisering.

Som en spesiell utfordring til misjonen, pekte Kjell Nordstokke på hvor krevende det er å skjelne men ikke skille mellom de tre mandatene som den verdensvide kirke har fått fra kirkens Herre i misjonsoppdraget: evangelisering, diakoni og kamp for rettferdighet.

SMM-organisasjonene med mange diakoniprosjekter

Som misjonskonsulent og SMM-representant var det en glede å lese dokumentet og følge Nordstokkes presentasjon med en opplevelse av at SMM-organisasjonene i stor grad arbeider ut fra den tenkning og de verdier som preger LVF-dokumentet. For å gi noen eksempler:

• Areopagos har i sitt diakonale arbeid i Kina blant annet hatt fokus på å gi barn med lærevansker og deres foreldre og undervisning om deres rettigheter i et samfunn der de ofte blir marginalisert.

 • Den Norske Israelsmisjon investerer mye i forsoningsarbeidet mellom jøder og palestinere, et arbeid som kan fungere som en profetisk røst om menneskers likeverd, og om enhet og vennskap for evangeliets skyld.

  • Det Norske Misjonsselskap har definert 3 programmer for sitt misjonsarbeid, Budskap, Bistand og Bygging, som langt på vei samsvarer med misjonens 3 mandater slik de også beskrives i Diakonia in Context. 

 • Misjonsalliansen sitt arbeid blant handikappede barn i slummen i Guayaquil, Ecuador, har ikke bare fokus på å gi barna omsorg og oppmerksomhet, men å hjelpe dem og deres foreldre til å se og utvikle deres potensial.

 • Normisjon arbeider blant annet med alfabetisering på morsmålet for malinkè-folket i Mali, og bidrar dermed til å styrke folkegruppens identitet, og i neste omgang en utvikling som eies og drives frem av befolkningen selv.

• Tibetmisjonen samarbeider blant annet med bedriften Higher Ground i Nepal, som vil dele Guds kjærlighet med svake og marginaliserte kvinner, gjennom rådgivning og opplæring i inntektsbringende ferdigheter.

Utallige flere eksempler fra SMM-organisasjonenes globale tjeneste kunne vært ramset opp. På fagdagen om misjonsdiakoni fikk Kjell Nordstokke spørsmålet om hvilken konkret utfordring han vil gi til norsk misjon med bakgrunn i dokumentet Diakonia in Context. Han understreket at en av de største utfordringene vil være å fortsette å fokusere på samarbeidskirkene i landene der vi arbeider som likeverdige partnere i det misjonale og diakonale oppdraget Mesteren har gitt til den verdensvide kirke. 

Tekst:
Gunther Theiss,
misjonskonsulent,
Stavanger.