I et enkelt, enkelt bambushus, kledd med blader, møter vi Ni Dung (36), en liten kvinne. Med et stort og vakkert smil. Et smil som egentlig ikke står i stil med hennes liv. Det vil si, i den senere tiden har det skjedd flere gode ting.

 - For noen måneder siden fikk jeg muligheten til å delta i Misjonsalliansens kubank, hvor jeg får låne ei ku. Nå venter jeg bare på at hun skal finne seg en god okse her ute på jordene, så det kan bli kalv også, ler Ni.

Kubanken fungerer på det viset at Misjonsalliansen s lokale partner velger ut familier med store behov, som samtidig har vist evne til å forvalte det lille de har. Så får de leie en ku, hvor de selv beholder første kalven og så blir den andre kalven gitt videre til en annen familie. På det viset går velsignelsen fra kubanken videre i flere ledd.

Ni forteller også at hun har fått kjøpe et rensefilter til vannet gjennom Misjonsalliansen til sterkt redusert pris. Hun betalte 3 kroner i stedet for 50 kroner, som er den egentlige prisen.

- Vi har allerede mindre magetrøbbel enn tidligere, min datter og jeg. Og du kan tro det gir mer overskudd til å arbeide på risåkeren, sier hun.

Midt i disse store gledene, så har hun og datteren Davi (4) mer enn nok å slite med. Ja, så mye at mange ville blitt slått til jorden av det hun har opplevd

For Ni hadde to barn, men den minste døde for 2 år siden. Hun fødte i bambushuset, og barnet levde bare en uke etter fødselen. Mannen forlot henne for en annen dame i byen. De har mangel på mat fordi rismarkene ikke strekker til, og de spiser ofte bare 2 måltid til dagen.

- Klokka 10 og klokka 16 spiser vi, men vi går ofte sultne, sier hun stille mens tristheten breier over for smilet en stund.

Ni er en fighter, som de fleste andre kambodsjanere. Hun gir ikke opp - ikke en gang sine drømmer:

- Jeg drømmer om at min datter Davi kan få gå på skolen, og at vi kan få bo sammen senere i livet. Og så drømmer jeg om å få undervisning av Misjonsalliansen slik at jeg kan lære å dyrke grønnsaker. Med denne hjelpa kan vi få det bedre i livet, sier hun med et stort smil.

- Da kan jeg gå til legen med Davi når hun har feber, for det har vi ikke råd til nå.

I 2008 startet Misjonsalliansen sitt arbeid i Kambodsja. Nå er prosjekter i full gang og fadderordningen etablert.

 Alle i Kambodsja er på en eller annen måte rammet av landets turbulente fortid. Også mange familierelasjoner ble ødelagt. Det viktigste for landet nå er at det er fred, men det skal også tas mange skritt for å gjenoppbygge samfunn og relasjoner, og for å gjenreise mennesker.Her ønsker vi å være med og å gå sammen med det kambodsjanske folket.

Prosjektene foregår i ti landsbyer. Som i alle andre prosjekter er det ikke Misjonsalliansen som bestemmer hva som skal gjøres, men det er lokalbefolkningen som definerer sine behov og bestemmer hva de ønsker bistand til.

Misjonsalliansen arbeider tett med lokale kirker, myndigheter og frivillige lokale organisasjoner slik at de kan være gode tilretteleggere og samarbeidspartnere. Sammen vil vi arbeide med å gjenoppbygge strukturer i samfunnet. Prioritert satsningsområde vil være prosjekter innen vann og sanitærforhold, skole og utdanning, helse og hiv/aids-arbeid.

Misjonsalliansen har etablert Fadderordningen sin også i Kambodsja, slik at folk i Norge kan støtte arbeidet som faddere.

TEKST: Andreas E. Eidsaa Jr.