”Tidligere kom misjonærene med sine sosiale og evangeliserende prosjekter. I dag har ting endret seg. Nå er det den måten kristne lever på som er viktig. Det å være ”lys og salt”, - ta trua vår på alvor er der avgjørende"
Den største utfordring i dag er å formidle evangeliet til våre folk, sier rektor på Tamboskolen i Cañar i Ecuador Rafael Allaico. Han legger til: ”Tidligere kom misjonærene med sine sosiale prosjekt, de evangeliserte på gater og streder. I dag har ting endret seg. Nå er det mer den måten kristne lever på som er viktig. Det å være ”lys og salt”, - ta trua vår på alvor er avgjørende. Derfor er vitnesbyrdet vårt mye mer effektivt".
Han vet hva han snakker om. Rafael har doktorgrad i pedagogikk og master i teologi. Men som han sier: ”Tittel er ikke viktig, det som betyr noe er hvordan vi lever livene våre.” Skolen han leder har også navnet Mushuk Kawsay, som på kichhwa-språket betyr: ”Nytt liv”.
Takker for misjonens nærvær5 misjonskonsulenter sammen med daglig leder av SMM-nettverket besøker Cañar og får høre Rafael sin livshistorie en søndag i oktober. Han tilhører kichwa-folket, en urbefolkning som Normisjon har jobbet sammen med fra slutten av 60-tallet. Vi hører om en oppvekst i et miljø preget av alkohol og rusproblemer. Livet er en enda større utfordring for urbefolkningen enn vanlige folk. Rafael begynte å lete etter måter hvor mennesker kunne bli kvitt sine alkoholproblemer. Selv hadde han ikke problem med alkohol, men litt etter hvert skjønte han at han trengte Jesus, og for 20 år siden ble han frelst. Han husker også sine skolekamerater, de fleste er døde nå p.g.a. fyll og selvmord. I dag er det fremdeles mange som ikke finner meningen med livet, de dør – men Jesus gir en grunnleggende mening med livet. Vi takker for misjonens nærvær siden 60-tallet. Forandringen Jesus skaper i våre liv gjør at foreldrene også tenker mer på sine barn.
Tre-språklig skole Tamboskolen er en tre-språklig skole: Det undervises både i engelsk, spansk og kichwa. Grunnen til engelsk er at mange av elevenes foreldre bor i USA. (63 % av alle menn i Cañar er emigrert til USA). Hvert år har Gå Ut senteret studenter på skolen.
Det er 176 elever på skolen. Antall klassetrinn på grunnskolen er 7, og 4 på videregående. I tilegg er det en førskole der barna begynner når de er 3 år gamle. På vanlig skole begynner de når de er 5 år. Det er ingen spesielle kriterier for å komme inn, men de prioriterer urbefolkningen og de som bor avsides.
Rafael forteller om skolens tilblivelse: "Med evangeliet kom det forandring i våre liv. I 1994 var det noen brødre og søstre som samlet seg: Kan vi få til en skole? Fra før var det skole for mestisene (spansk-talende ecuadorianere, altså ikke urbefolkning), men de skjønte ikke vår kultur. Vi er stille og inneslutta. De tenkte nok at vi ikke hadde intellektuell kapasitet til å lære noe. Vi vil at våre unge skal lære språket og Guds ord. Derfor satte vi dem først inn på en katolsk skole. Der ble de tvunget til å gå på en katolsk messe. Dette skapte forvirring i våre barns hjerter. I 1995 begynte vi med egen skole. Normisjon har vært en god støtte i prosessen. Og gjennom NORAD fikk vi støtte til å bygge skolelokaler".

Vektlegger dialog, samtale og vennlighetEn av Tamboskolens store utfordringer har vært å få støtte og anerkjennelse av fylket og den katolske kirke. Måten å jobbe på er via dialog, samtale og ikke minst å vise vennlighet. Det har gitt gode resultater. Fra å oppleve mye motstand på 90-tallet, opplever de i dag anerkjennelse både fra den katolske kirke, myndighetene og andre skoler i området.
Rektor Rafael har en bønn til oss i Norge. Fortsett med å sende misjonærer til oss, og husk å be for oss. Vi svarer at det vil vi, men vi ber også at de husker på vår kirke i deres bønner. Vi trenger den inspirasjon og tålmodighet som de viser i deres tjeneste for evangeliet.
Svein Arve Egeland
Misjonskonsulent Agder og Telemark bispedømme